Børgefjell er dekket av ren og hvit sne som ligger som et teppe i landskapet. Bak en kam tar noen ryper til vingene. Det er stille...nesten. Lyden av fottråkk i snøen nærmer seg kammen. En jeger har hagla klar. Kanskje trykker ei rype enda..., kanskje flere...

Det er jeg som nærmer meg kammen (bildet over er av Inge dersom noen nå skulle tro jeg har endret utseende). Jeg vet at jeg har terrenget på min side. En ettersitter vil ikke få noe godt utgangspunkt. Så høres den karakteristiske lyden av vinger som får luft under seg. 20 meter foran meg flukter ei rype skrått ut mot venstre. Et skudd. "Du skulle nok blitt med kullet ditt da de tok til vingene ". Jeg sniker meg forsiktig fremover. Det kan sitte flere. rekker knapt tenke tanken før den blir bekreftet. Litt lengre avstand til disse to som nå tar til vingene. Nytt skudd. Begge flyr videre. En av to...greit nok. Burde vært treff på begge. Jeg finner den som falt og gjør slutt på dens lidelser.

Dette var resultatet av tre karers jakt (meg selv, Jørn og Inge) i to hele dager i Orrvassdalen i Børgefjell. Det ble med denne ene rypa.

 

Rypene er det mange av, men de er lette i baken og tar av langt utenfor skuddhold. I stedet blir det resultatløs vasing i varierende snøforhold. Noen ganger synker kroppen ned til hofta, andre ganger er det bare sålen som går igjennom. Jørn ville helst jakte enda lengre inn i terrenget, men måtte bøye seg for min og Inges forsiktige hentyding til hvorvidt det skulle være nødvendig. Vi har vel strengt tatt bært hagla langt nok i dag. Og rypene tar av på 200 meter, så hva skulle hensikten med enda mer trasking være? Jørn får tilnavnet røyskatten, da han ønsker å forsette å labbe resultatløst rundt i terrenget til krampa tar ham.

 

Det som redder dagen er naturopplevelsene. Børgefjell er så vakkert at det må oppleves. Det er fjerde gangen jeg er i Børgefjell, og flere vet jeg det blir. Lørdag var andre jaktdag og den utvilsomt mest strabasiøse. 8 timer resultatløs jakt belønnes av værgudene med kraftig motvind på Orrvatnet, hvilket i aller høyeste grad gir oss litt ekstra å stri med. Det skyldes at det er en lang rotur tilbake til hytta. 2 timer tok det å bekjempe vind og bølger. Det ble ingen senkveld den kvelden... Utslitte gikk vi tidlig til sengs.

Neste morgen dro vi inn garnene vi hadde satt da vi kom. Det ga bedre resultater enn jakta. ca 20 fine fjellørretter ble resultatet.

 

Vi gikk med andre ord ikke tomhendt ned fra fjellet igjen. Og vi gir oss ikke. Neste år er vi tilbake. Da blir det mer rype og mer ørret!